Del 2 - Fra Nordkapp til Trondheim - Høsten 2023
Etter turen
Første del for den nye skolen. Mur rundt skoleområdet må på plass.
Del 4 - Tarifa i Syd-Spania tilbake til Veitastrond
Endelig helt i mål. Ordfører Ivar Kvalen ledet mottakskomitéen og overrakte blomster til syklistene.
En av de mange heiagjengene på siste etappe. Den siste dagen på turen ble virkelig en sjarmøretappe.
De bratteste bakkene går mye lettere nå enn det de gjorde for seks måneder siden. Bjørn og Bård har blitt godt trent av syklingen. Bildet er tatt mellom Sogndal og Hafslo.
Bjørn og Bård tar en kort pust i bakken ved Hopperstad stavkyrkje.
Som vi har sagt før, turen byr på mange fantastiske naturopplevelser. Ikke minst flott å oppleve alt dette i fantastisk høstvær.
Bjørn, Bård og Fridtjov.
Nå var det faktisk litt godt å være tilbake i Norge og kunne ta fatt på noen skikkelige oppoverbakker igjen. Turen opp Vikafjellet gikk faktisk som en lek.
Mil etter mil går radig unna. Nå Vik kommune.
Toppen på Vikafjellet nådd. Nå er det på med vindjakker før utforkjøringene. Det var lett å holde varmen på vei opp, det blir kaldere nedover på andre siden.
Flott med skilt som bekrefter når vi har kommet til toppen. Riktignok ikke den høyeste toppen på turen, men likevel.
Det er noe med dette sykkellandet Danmark. Her kan man få sykkelslanger til alle døgnets tider fra automaten.
I natt blir det overnatting i hønsehuset i Løkken. Så lenge taket er tett skal nok syklistene få sove godt i natt.
Her kunne ikke Benjamin, Bjørn og Bård bidra med noe å henge opp, men uansett en artig måte å sette fokus på en viktig sak. Også regner vi med at "Støt" på dansk betyr "Støtt", hvis ikke blir det litt rart.
Mange steder i Danmark er det flotte sykkelstier hvor man kan sykle adskilt fra biltrafikken.
Det er mye spennende å se underveis. Her tar Bjørn en pust i bakken ved et av marines fartøy,
Det går mot høst, og det gjør morgensyklingen spesielt vakker.
Kommer denne ferja snart? Bård speider etter ferja i Bremerhafen i Tyskland.
Det er mange Petter Smart'er der ute. Dette er en helt ny måte å krysse en elv på.
To skeptiske syklister ... Er det litt dyrt å ta ferja over kanskje?
At Nederland og Vestlandet har mye felles værmessig er jo egentlig gammelt nytt, men i dag har Benjamin, Bjørn og Bård fått erfare det til fulle. Dette har vært en fuktig dag.
I dag trengte vi egentlig ikke kunstig sprutevann, men fin fontene likevel.
Ingenting er så trivelig som en punktering i litt ruskete vær. Heldigvis ble det en liten pause fra regnet.
Benjamin og Bård i fint driv over en av de mange kanalene i Nederland.
Her skjer det tydeligvis noe moro, men syklingen kommer først. Syklistene vil gjerne hjem før snøen kommer.
I godt selskap.
Etter ferjeturen fra Harwich til Hook af Holland syklet Benjamin, Bjørn og Bård en tur innom den flotte norske sjømannskirken i Rotterdam. Arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson bygget kirken i tre, med både eksteriøret og interiøret i nasjonalromantisk stil.
Siste foreberedelser før turen gjennom pannekakelandet kan starte.
Turen gjennom England er sterk preget av Dronning Elizabeth IIs dødsfall. Syklistene tok seg til til å sigere kondolanseprotokollen da anledningen bød seg.
Pussig for oss, men kanskje ikke for engelskmennene? Vi hadde nok ikke presentert en av våre kjære i en boligannonse.
Benjamin og Bård signerer også kondolanseprotokollen.
På plass i England. Takket være Brexit var det også to timer kø i passkontrollen for både motorsyklister og alle andre.
I Plymouth mønstret også en ny syklist på. Ta vel i mot Benjamin Andersen som blir med videre nordover.
Ikke vanskelig å merke overgange fra Spania til England. Det regner, og alle kjører på feil side av veien.
Målet med turen er å samle inn penger til den nye yrkesskolen i Kampala, men det er likevel viktig å ta seg tid til å nyte de mange flotte naturopplevelsene underveis.
Fra Norge til Uganda og tilbake til Lastreve i Nord-Spania på hjemtur opplevde vi det endelig, det norske flagget ble heist til ære for to svette syklister.
Det er et stor variasjon på veiene Bjørn og Bård har syklet på i Portugal og Spania.
En av de mange koselige småbyene Bjørn og Bård har syklet gjennom på vei nordover langs Atlanterhavskysten.
Bård planlegger dagens rute. Viktig å finne smarteste vei. Tungt mye av turen i dag, med hele 1,5 time med snittfart på 32 km/t.
En ganske annen standard her enn katedralen i Santiago de Compostela.
Skal vi forsøke oss på en oversettelse til norsk av "Refugio de xesteira centro de informacion piscicola y de precintaje de salmone"? Kanskje "Hvilehjem for laks og lakseyngel". 🙂
Så glad blir man når det bare er 38 km igjen av dagens tur.
Fornøyde syklister på vei nordover. Sol, palmer og godt vær nytes så lenge det varer.
Etter en "pilgrimsferd" gjennom tolv land er Bjørn og Bård fremme i Santiago de Compostela. Godt å være fremme så tidlig at det ble tid til litt sightseeing i dag, og ikke minst den kjente katedralen er et fantastisk skue.
Flott dag langs Atlanterhavskysten i Portugal
Været har snudd, og det er godt med litt avveksling fra heten i Syd-Spania
Pust i bakken med en is. De kaloriene forsvinner nok fort av igjen på sykkelsetet.
Google Maps anbefalte denne koselige turen som en del av ruta fra Tarifa til Lisboa ...
... Ferjeturen endte i en seks timer lang sykkeltur på en strand i Doñana National Park. I hvert fall ikke mye trafikk her.
En liten pust i bakken på ett av de mange koselige vannhullene langs veien.
Jammen går det ikke unna. Portugal er nytt land på turen som kan krysses av på lista. Da smaker det godt med en stor slurk vann.
Nå går starten på del 4 av turen. Fra Tarifa i syd til Veitastrond i nord. Én hel måned på sykkelsetet venter.
Varmen merkes godt. 52 grader forskjell mellom kaldest og varmest hittil. ( -15 på Hemsedalsfjellet 2. april / +37 i Portugal 1. september)
Enkel overnatting i 37 graders varme. Puh!
Det er viktig å ikke glemme sykkelstellet.
Uten mat og drikke osv... Bjørn og Bård benytter sjansen til å fylle opp lagrene med et realt spansk tapas-måltid kvelden før starten på den lange turen hjem.
Del 3 - Tour de Lake Victoria
Klar for en ny dag på sykkelen. Syklene må naturligvis passes godt på.
En av de mange som blir ambassadører for Team Care4 underveis. Lokalbefolkningen støtter helhjertet opp om prosjektet.
Tut og kjør, klare for ny etappe.
"Er det ikke flott?", og det må vi jo si oss enige i.
Bård og Bjørn fremme ved grensa til Kenya. Det er nok svært få nordmenn som har ankommet Kenya på sykkel.
Alle papirer i orden. Nå kan turen fortsette i Kenya.
Morgenstemning ved Viktoriasjøen.
"When in Rome, do as the Romans", men Bjørn trenger nok mye trening for å løse bæringen som de lokale.
En velfortjent hvil etter en lang dag på sykkelsetet. Det er mange fine steder langs Viktoriasjøen.
Det er menneskene vi møter underveis som gir opplevelsene. Derfor viktig å prate med mange langs veien.
Det er viktig å støtte det lokale næringslivet. Bård bidrar med både hårklipp og barbering. Kom ut som den beste versjonen av seg selv.
De lokale selgerne har også mye mat som passer for syklister. En klase med "yellows" gir energi til en lang da på sykkelsetet.
Oi, oi, oi! Sykkelproblemer fører til full mobilisering av både syklister og lokale. Problemet viste seg vanskelig å løse, men med litt improvisasjon kom gjengen seg videre på to hjul.
Den lokale hotelldirektøren tørker mais fra egen avling. Dette blir til til posho (lokal maisrett) for de ansatte to ganger om dagen.
Tre, enn så lenge, smilende syklister er klare til start fra ekvator i Uganda.
Det er viktig at utstyret er i orden. Syklene klargjøres på profesjonelt vis.
Etter en kort sykkeltur er det tid for båtskyss over til en av øyene i Victoriasjøen.
Del 2 - Uganda rundt
Så glad er man etter å ha syklet mer enn fem hundre mil fra Norge til Uganda. "Målgang" ved parlamentet i Kampala.
Noe av det beste med turen har vært alle de hyggelige møtene med folk langs ruta. Her et møte med en av de lokale på landsbygda i Uganda.
Oss syklister i mellom. Må jo stoppe og slå av en prat med denne fine gjengen.
Oss syklister i mellom. Sykkel for ugandere flest handler nok mer om arbeid enn tur, men det er alltids rom for litt erfaringsutveksling.
Trafikkreglene for syklister blir håndhevet strengere i Uganda enn Norge ... Neida, det lokale politiet ville bare ikke være dårligere enn sine italienske kollegaer.
Innimellom dukker det opp strekninger med fin asfalt og plass til syklister. Luksus, men samtidig litt kjedelig.
En av de mange gode tingene med å sykle i Uganda er at det aldri er langt mellom stedene du kan kjøpe mat, og syklistenes venn, bananen, er aldri langt unna.
Bård Huseby og Bjørn Skovly på ekvator. En stor milepæl er nådd.
Mye av turen foregår på slike veier i Uganda.
Det er ikke alle dager det frister like mye å sette seg på sykkelsetet.
"How can I not trust a man cycling four thousand kilometers?" sa hotelleieren som ga 50.000 shilling (150 kroner) til prosjektet.
Bjørn Kristian og Bård klare til start på Afrikaetappene.
Veiene er ikke helt som hjemme.
Avtale om leie av sykler til Tour of Uganda i boks!
Del 1 - Veitastrond til sydspissen av Italia
Målet for første del av turen i sikte. Sydspissen av Italia.
Historien om Team Care4 og arbeidet i Uganda har blitt fortalt mange ganger underveis.
Delmål 1, Galati nådd etter 41 dager hvorav 38 på sykkelsetet.
En velfortjent pust i bakken etter 3939,5 kilometer.
Regn og motvind også i Syd-Italia. Men hva gjør man ikke for en god sak?
Sykkel og Fiat. Mer italiensk kan det nesten ikke bli.
Mange hyggelige møter underveis. Og mange som vil støtte Team Care4-prosjektet på ulike måter. Her er Bjørn Skovly med Rose Ahmed fra Egypt.
Uten mat og drikke ... osv. Og da er det slettes ikke ille å være i Italia.
Møtet med det italienske trafikkpolitiet var slett ikke så skremmende som det kan se ut som. Tvert i mot en hyggelig prat og stor interesse for Team Care4-prosjektet.
På sykkelsetet er det faktisk tid til å ta inn alle naturopplevelsene. Og mange av dem føles bedre når det verken regner eller snør.
Det er en fantastisk følelse å stadig vekk komme syklende inn til historiske steder som her, Arena di Verona.
Det er lov til å være fornøyd når turens høyeste punkt er nådd og nok et land er lagt bak oss. Etter 1000 høydemeter på én dag er Brennerpasset på 1374 meter nådd.
Møte med Lions-klubben i Rovereto i Italia var både hyggelig og nyttig.
Flink syklist følger trafikkreglene og venter til det blir grønt lys.
Nok et land unnagjort. Tsjekkia er lagt bak oss og Østerrike står for tur.
Mer enn to tusen kilometer på sykkelsetet tar på en gammel skrott. Ikke rart det brått kan bli en power nap på vei til dusjen.
I fint driv gjennom Tsjekkia.
Endelig! Else-Marit har nådd grensa til Tsjekkia etter en litt kald og våt tur langs Elben.
Ikke bare solskinnsdager. Tysklands svar på Glommastien, Elbradweg, viste seg å bli ganske tøft for sykkeldekkene. Her punktering én av to i løpet av noen få mil.
Dagens tips! Dobbeltsjekk når Google Maps vil sende deg på en snarvei gjennom skogen. Bjørn Kristian endte opp midt i et militært øvingsområde og fikk aller nådigst dispensasjon til å sykle ut igjen uten å bli arrestert ... eller skutt.
Else-Marit i fint driv i et vårlig Tyskland.
De endeløse rette strekningene kan fort ta motet fra noen og enhver, men Bjørn Kristian holder ut.
Bjørn i flott innramming på vei mot Kyritz
Full fart i påskepyntet rundkjøring.
Det er visst ikke bare i Paris - Roubaix det er mye brostein. Tyskland har sin del de også.
Starten på etappe 16 gikk i Kyritz, faktisk ved Orig. Thüringer Rostbratwurstgrill. Særlig mer tysk enn det kan det vel ikke bli.
Else-Marit og Bjørn på vei mot en av de utallige rundkjøringene. Men når det er slike sykkelveier er det en fryd å sykle.
Else-Marit og Bjørn er klare til start på etappen Waren - Kyritz på en litt regntung langfredag.
Deler av turen gikk på sykkelveier i landlige omgivelser ...
..., men det er i urbane områder sykkelveier er mest tilgjengelig.
Uten mat og drikke duger helten ikke. Bjørn Kristian og Else-Marit fikk et godt dansk smørrebrød til lunsj på Rønnede kro.
Else-Marit i fint driv på vei fra København mot Gedser
På vei sydover måtte syklistene over den 3,9 kilometer lange Storstrømsbroen. Det var en luftig opplevelse.
Seks fornøyde Team Care4-syklister i Lærdalsdalen
Hyggelig møte med ordfører Tore Haraldset og Lions-klubben på Nesbyen
Overrekkelse av gave fra Lions Club Heradsbygd på Hønefoss
Bjørn Skovly, Morten Norheim og Bård Huseby på rutas høyeste punkt - før alpene
Start på prologen i Førde. Fra venstre John Brekke, Bjørn Skovly, Jenny Følling og Bård Huseby
Bjørn Skovly mottar gavesjekk fra Gol Lions Club
Hyggelig møte mellom Arnstein Menes (ordfører i Sogndal) og Bjørn Skovly
To fornøyde syklister, John Brekke og Bjørn Skovly, i mål på prologen.
Klar til avreise fra Veitastrond Skole 1. april
Morten Norheim varmer føttene etter å ha syklet mer enn 4 mil før starten på den lange etappen
Bjørn Skovly og Bård Huseby med roser i kinnene allerede før start.
Forberedelser før turstart
Bilder fra fest og basar dagen før dagen. Bildet til venstre/øverst viser Bjørn Skovly som forteller om Team Care4-prosjektet. Bildet i midten viser Helene Myklemyr Bolstad og Renate Skophamar som spilte og sang på arrangementet. Bildet til høyre/under viser to av de tre søstrene Baste, Kelly og Sylvia som også opptrådte.
Skolehverdag i Uganda
Foto: Team Care4
Skolehverdag i Uganda
Foto: Team Care4
Friminutt med samling under skoletreet
Foto: Team Care4
Engelsk er fellesspråk for alle i Uganda. Ganske viktig når det er 53 språk i landet. Undervisningen for de minste har fokus på lyder og uttale.
Foto: Team Care4
Undervisning basert på rytme og sang gir gode resultater for de små.
Foto: Team Care 4
Tegninger av den nye yrkesskolen som skal bygges i Kampala, Uganda
Tegning: arkitekt James Ambayo
Elefanter på vandring i Murchinson Falls nasjonalpark.
Foto: Team Care4
Resultatene følges opp med hyppige prøver.
Foto: Team Care4
Enkle forhold, men god ventilasjon i mange klasserom i Uganda.
Foto: Team Care4
Møte med løve på nært hold i Murchinson Falls nasjonalpark.
Foto: Team Care4